Lenge siden sist!

Hei igjen!
Nå begynner det å bli en stund siden forrige post, men bedre sent enn aldri.

I den siste tida har vi fortsatt jobben på skolen med diverse fag, øvelser og aktiviteter. Dagene er ikke lenger så hektiske og lange som de var, timeplanen har fått mere struktur og studentene begynner å venne seg til hverdagen her på skolen. Helt problemfritt er det ikke, men vi har ihvertfall tid og overskudd nok til å takle de problemene som skulle dukke opp.
Denne uken starter innspurten til de avsluttende prøvene og finpussingen av låter til avsluttningskonserten og street paraden som er i neste uke. Elevene øver og jobber iherdig fra tidlig morgen til sent på kveld, det tar på men som Silvelin sier (sjefen) "det er ikke no hvilehjem". Hehe...hun er ikke SÅ streng altså.

I midten av neste uke blir Sør Afrika invadert av familen Råken/Sandmo. Da får jeg besøk av en svær gjeng, 8 i tallet, som skal venne seg til nærmere 40 grader og stekt kylling. Det blir veldig koselig. Vi har planen klar med safari, fisking og strand. Det vil si hvis ikke British Airways bestemmer seg for å gjennomføre den planlagte streiken som visstnok skal settes i gang dagen før de skal dra. Men vi får bare krysse fingrene og håpe at det ordner seg.

Som det altid er, uansett hvor man er i verden, møter man nordmenn. Og vi er intet unntak. For en stund siden var vi på den lokale puben en fredags kveld, og plutselig kom det en ung mann bort og spurte: "Har noen av dere fyr?". Ja jøss svarte Geir, uten å tenke noe mer over at han sa det på norsk...hehe. Det viste seg å være en hyggelig ung mann som jobber for Zulufadder her i Eshowe, Kristoffer heter han. Og som om ikke det var nok bodde han et steinkast unna oss. Zulufadder er den organisasjonen som Mari Maurstad startet for en tid tilbake siden. De har base her i Eshowe og jobber med foreldreløse og vanskeligstillte barn i nærområdet. Så i helgen som var tok han oss med på den månedlige mat og gaveutdelingen som skjer i en liten landsby ikke så langt unna. Det var fint å se hvordan den slags bistand fungerer, og at den faktisk fungerer. (Jeg har planer om å legge ut en video fra besøket så fort jeg får mulighet.) Kristoffer er her som frivillig, det vil si at han ikke får noe som helst godtgjørelse for jobben han gjør og må derfor betale allt selv. Slike ting får en jo til å tenke litt over sin egen situasjon.

Ellers har den ene bilen vår blitt stjålet, det skjedde da vi var i Durban for et par uker siden. Bilen var stapp full av ting og tang vi hadde handlet til skolen og masse personlige eiendeler. Silvelin ble nok rammet hardest, hun mistet nesten allt hun eide og alle dokumenter, harddisker, pc, mobil osv. Så det viser seg at man må passe ekstra godt på her nede.

Jeg skal legge ut en del bilder og en video eller to de nærmeste dagene. Men til neste gang: take care og hils alle kjente

Johnnern-